En ny tid..

 Ja nå er det 9 år siden jeg tenkte jeg skulle begynne å blogge. Jeg hadde jo så mange tanker inni meg og var sikker på at verden ikke kunne klare seg uten mine meninger.. Nå nærmer jeg meg 60 år.. Dette tallet passer meg dårlig.. Selv føler jeg meg ikke som no gammel dame.. Jeg føler meg moden.. trygg på meningene mine.. ikke like redd for å si i fra.. Har fått mer kontakt med den siden av meg som fornemmer.. som ser... og som føler.. Jeg har hatt det fra jeg var barn og holdt det tilbake. Kom til ett punkt hvor det bare strømmet på. Noen mennesker er lette å lese.. andre kjenner jeg ingen ting om.. Ikke alt jeg ser er like viktig og nødvendig. Sånn som hun som skulle fortelle meg hva hennes livrett var og jeg så bildet av fiskeboller i hvit saus på veggen.. Selvfølgelig stemte det .men hvor nyttig det er vet jeg ikke.. Mulig jeg kommer inn på dette åndelige temaet senere i bloggen.. Men da må det komme av deg selv.. Dette Corona året har vært ett år som har forandret oss mye.. I Påsken hadde vi digital middag med barna.. Da satt vi pc på bordet og spiste middag sammen.. De satt på enden av bordet.. Jeg husker den første helgen.. Det var så stille ute.. alle var hjemme.. Det skjedde noe med oss.. ett slags vacum... Kjenner du det ? sa jeg til mannen min.. Verden snudde . Den blir aldri den samme. Tiden løper fortere hvor eldre man blir.. Barnebarna vokser i turbo fart.. Jeg ber om at ungene som vokser opp nå skal være beskyttet.. Det er en ny tid.. Ute er det høst.. Det står to eiketrær her.. Det ene er ett gammelt tre som har kastet alle bladene... Det andre er ungt og friskt og står ennå med alle bladene sine.. Til tross for sterk vind så står det unge treet og kjemper mot høsten..  Ungdommens livsvilje.. Hold på bladene du... du er den nye generasjonen...