Ett formiddagsmøte.
Jeg sto i køen i butikken da en litt ustø og høyrøstet mann stilte seg bakers i køen. Han sto der med en pakke øl.. Han var ustelt og lagde ett stort nummer ut av at det var kø.. Jeg kunne se hvor utilpass han var.. Folk snudde seg.. så på ham.. Hans forsvar ble og bli enda mer høyrøstet.. Han var jo absolutt klar over hvor lite velykket han var der han sto. Kunne se hvor tøfft det var for ham å vente.. Du får sikkert gå foran sa jeg og så direkte på den som sto bak meg.. Du kan gå foran meg.. Han gikk skjelvene forbi.. Så takknemlig på meg. Ved kassen sto en bøtte med blomsterbuketter.. Jeg kjøpte en bukett og skynte meg med å pakke varer og få med meg barn og barnevogn. Mannen vagget ustø avsted.. Han hadde vondt for å gå.. Hei ropte jeg.. Jeg har så lyst til å få gi deg en blomst idag. Han ga meg en klem og tårene rant nedover kinnet hans. Hvor bor du spurte jeg,, Han pekte.. Vi kan jo slå følge ett stykke sa jeg.. Han fortalte meg mye om seg selv på den korte turen.. Hvor han så på meg å sa : Moren min kastet smokken min.. Jeg kunne se hvor vondt han kjente dette minnet var.. Jeg har aldri glemt denne mannen og gikk ofte for å se etter ham.. Ville så gjerne få bedt ham på lunch.. Møtet med denne mannen ga meg mange tanker.. og jeg har ofte hatt han i tankene.. i hjertet mitt ble han en venn...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar